It takes a great deal of bravery to stand up to our enemies, but just as much to stand up to our friends.

Premiererapport fra New Zealand!

TDPs Inger er så heldig at hun er «down under» om dagen, og på midnattspremieren til Deathly Hallows befant hun seg i Auckland, New Zealand. Dette ble en litt annerledes opplevelse enn hun hadde ventet:

Det er ikke hver dag man befinner seg på New Zealand, men det er søren meg ikke hver dag det er premiere på en ny Harry Potter-film heller! Tross i at noen heldige hjemme i Norge fikk muligheten til å se filmen på før-/festpremieren i Oslo den 12. november, var jeg storfornøyd med at New Zealand hadde premieredato allerede 18 november. For av en eller annen merkelig grunn hadde jeg fått tak i billetter til midnattspremieren på Deathly Hallows i New Zealands største by Auckland, og ville få se filmen hele et og et halvt døgn før den ble tilgjengelig for det norske publikum, hurra!

Nå skal det sies at jeg muligens er litt bortskjemt når det gjelder store og magiske Harry Potter-premierer siden jeg er fra Oslo, men midnattspremieren i Auckland var uansett ikke noe særlig å skryte av. Queen Street Cinema het kinoen jeg var på, og av mine medhekser fikk jeg vite at dette var hovedkinoen i Auckland. I Auckland bor det 1, 2 millioner mennesker, 33 % av New Zealands befolkning; kinoen kunne da i det minste hengt opp en plakat utenfor bygningen?

Tegnene på at New Zealand synes å være en mindre dedikert Harry Potter-nasjon enn det  Norge er, begynte allerede to uker før jeg kom til New Zealand, da jeg fikk tak i billetter. Jeg vet ikke når billettene ble lagt ut for salg i dette øy-landet, men har mine mistanker om at det ikke var noen spesielt lang kø involvert, billetter var det i hvert fall nok av – selv til midnattspremieren på hovedkinoen (Som forresten ligger skvist sammen i et bortgjemt hjørne blant fast food-restauranter og spilleautomater).

Men selv om Queen Street Cinema bare var et eneste stor t oppussingskaos, og Evanescence og Queen ble spilt over høytalerne i stedet for dypt etterlengtede toner fra Hedwigs Theme, fantes det da litt magi i Auckland også! Det var kanskje ikke like mange lyn i panna her som hva man ville funnet på en premiere i Oslo, men kostymene og tryllestavene var i hvert fall representert,  og når jeg først hadde kommet meg over bitterheten over mangelen på innsats fra kinoen sin side, kom heldigvis den magiske stemningen også! Det skulle vel egentlig bare mangle, det er tross alt Harry Potter vi snakker om! :D

Selve filmopplevelsen var naturlig nok akkurat som den ville vært i Norge, bortsett fra mangelen på teksting. Jeg gråt. Masse. Mye mer enn jeg hadde trodd jeg skulle! Men jeg husket bare så inderlig godt hvordan jeg opplevde historien da jeg leste boka for første gang etter en fantastisk dag med køståing utenfor Londons største bokhandel. Den aller siste Harry Potter-boka…

Be Sociable, Share!

Legg igjen en kommentar

Valgfritt