Remember what happened to a boy who was good, and kind, and brave, because he strayed across the path of Lord Voldemort.

Finnes J.K. Rowling?

Debatt av Nina F. Grünfeld i Aftenposten, 30.11.05

Det var en gang en fattig, enslig kvinne med et vakkert lite barn som ustanselig skrek av sult der det lå i vognen. I lange tider hadde kvinnen forsøkt å få arbeid som lærer, for det var hos barna hennes hjerte hørte hjemme. Et hjerte som bar stor sorg etter at kvinnen hadde mistet sin høyt elskede mor.

Nå vandret kvinnen gatelangs i Edinburgh, ventende på arbeid, lønn og husly. Det eneste som kunne holde tankene borte fra den gnagende sulten, var fantasien og drømmen om én dag å bli en anerkjent forfatter.

Kvinnen bar på en historie som hadde kommet til henne en regntung dag for mange år siden da hun satt på et forsinket tog mellom Manchester og London. Karakterene i historien kalte hun opp etter kjære venner fra en lykkeligere tid, tilbake i barndommen og sorgen hun bar på overførste hun til bokens hovedperson Harry.

I mangel på papir og arbeidsplass ble historien nedtegnet på utallige servietter ved en av Edinburghs mange kafeer, og dette mens hun vugget det lille barnet i søvn. Det skulle ta tid før en agent endelig ba kvinnen sende flere servietter. Han ville lese resten av historien…

Drømmer og håp. En fantastisk historie, nesten for god til å være sann. En historie som bygger opp under drømmer og gir håp til ikke minst de utallige, enslige mødrene i hele den vestlige verden. Mødre med urealiserte drømmer og sterk kjøpekraft. Mødre som vil at barna deres skal lese litteratur og som gjerne tar dem med på kino. En aktivitet også godt egnet for de utallige weekendpappaene under den samme hemisfæren.

Som sagt, en gripende skjebnefortelling om en kvinne som lojalt står bak drømmen sin, som ikke gir opp og som derfor til slutt får gjennomslag og vinner publikums kjærlighet, kritikernes gunst, Hollywood-studioenes tillit og alle, ja absolutt alle pengene. Men er historien sann? Kan et menneske være så produktiv og kommersielt vellykket i en medieindustri der ingenting ellers overlates til tilfeldighetene?

Er det mulig at et menneske kan skrive seks tykke bøker som oversettes til 55 språk og selges i mer enn 250 millioner eksemplarer på mindre enn ti år? Er det sannsynlig at historiene deretter blir filmatisert og kommersielt utnyttet i den utstrekning som her har funnet sted, uten at det ligger nøye gjennomtenkte strategier fra høyst profesjonelle aktører bak? Er det mulig at J.K. Rowling ikke fins? – Well, who are they kidding? – Not me!

Nancy Drew. På syttitallet, omtrent tretti år før Harry Potter så dagens lys, leste jeg alle bøkene som var å oppdrive om Nancy Drew. Det fantes ikke det mysterium eller den gåte Frøken detektiv ikke kunne løse. Ikke bare var hun smart. HUn var også pen og atpåtil morsom. Jeg ville bli som Nancy, og kunne til og med tenke meg å dra det skrittet lenger. Spion! På samme måte som Nancy skulle jeg løse de mest innfløkte gåter, redde mennesker og svært så beskjedent motta æren for det.

Nancy var et forbilde. Likeså var Carolyn Keene, forfatterinnen av alle Frøken detektiv-bøkene. På sett og vis var hun den egentlige heltinnen. Jeg beundret henne stort, og ettersom tiden gikk vurderte jeg å endre min ambisjon fra å ville bli spion til å bli forfatter. Men ettersom jeg er av den mer late legningen, innså jeg at ved å bli forfatter kunne jeg også bli spion uten faktisk å måtte gjennomføre oppdragene og dermed kanskje slippe fra det hele med livet i behold.

At det å være forfatter kan være, om ikke dødelig så i hvert fall helseskadelig med tanke på manglende inntekt og påfølgende underernæring, ja se det tenkte jeg ikke på den gang. Jeg skulle selvsagt bli en like stor suksess som Carolyn Keene, og den senere J. K. Rowling.

Skapt av et konsern. Skuffelsen var derfor enorm da jeg oppdaget at Carolyn Keene ikke fantes. Hun eksisterte enkelt ikke og hadde heller aldri gjort det. Carolyn Keene var like med The Stratemeyer Syndicate, et konsern som masseproduserte bøker for et umettelig marked av blant andre, unge piker med spiondrømmer. Carolyn Keene er et pseudonym for utallige forfattere som har skrevet på bestilling for The Stratemeyer Syndicate.

Jeg må kanskje være både paranoid og konspiratorisk anlagt, men jeg kan ikke fri meg fra å tenke at J. K. Rowling er et pseudonym på lik linje med Carolyn Keene. At bak J. K. Rowling står et gigantisk konsern ved navnene Bloomsbury publishing plc og Warner Bros i spissen.

Den store forskjellen på disse to konsernene og The Stratemeyer Syndicate, er at de har gått skrittet lenger. Ikk ebare har de funnet et navn, viselig kjønnsnøytralt for ikke å skremme bort unge, mannlige lesere, men de har også funnet en skuespiller. En som kan spille forfatterens rolle.

Rollen som J. K. Rowling gjennomføres mesterlig. Ja så godt at skuespillerinnen burde nomineres til Oscar for beste kvinnelige rolleprestasjon. Så får hun også godt betalt, vel så mye som en sann Hollywood-stjerne, men det er hun verdt, for konseptet J. K. Rowling og Harry Potter bringer inn milliardfortjenester.

Men hvis ikke J. K. Rowling skriver bøkene, hvem gjør det da? Jeg spør meg, hvem skrev bøkene om Nancy Drew? Jo det gjorde blant andre; Mildred Benson, Harriet Adams og Walter Karid m. fl. I 1938-39 hadde fire Nancy Drew-filmer premiere, produsert av gjett hvilket filmselskap? Riktig, Warner Bros.

Jeg tror hemmeligheten omkring den fiktive J. K. Rowling voktes sterkere enn inngangen til Willy Wonkas sjokoladefabrikk, for her er det penger å tjene. Ikke før Harry Potter-markedet er mettet, ikke før skuespillerinnen bak J. K. Rowling er gått lei av rollen sin, og ikke før de ekte forfatterne bak pseudonymet føler det enorme behovet for berettiget anerkjennelse, vil sannheten komme for en dag, og mange små spiondrømmende boklesere vil bytte ut drømmen med underholdende konspirasjonsteorier.

[Tilbake]

Be Sociable, Share!