Dear me, what's the use of being a disgrace to the name of wizard if they don't even pay you well for it?

J.K. Rowling på Edinburgh Book Festival 15.08.04

Oversatt av MsJoplin.

Jo Rowling blir introdusert og forteller at hun vil lese en utdrag fra Føniksordenen. Hun forteller også at det er flere i publikum som ikke har lest Føniksordenen ennå, og at hun heller vil svare på spørsmål om den boken etterpå, mens de signerer bøker, slik at boken ikke blir ødelagt for de få som ikke har lest den. Hun leser utdraget og svarer deretter på spørsmål fra publikum:

Av alle bøkene, hvilken er din favoritt?

Det varierer. Jeg vil si at det sannsynligvis er Harry Potter og fangen fra Azkaban, men for øyeblikket – det er urettferdig av meg å si det – er Harry Potter og halvblodsprinsen min favorittbok. Beklager. Jeg er den eneste som har lest den og jeg syns det er ganske bra. Jeg er normalt slik når jeg skriver en bok. Vanligvis, når jeg er omtrent halvveis ferdig med en bok, elsker jeg den, men innen jeg har skrevet den ferdig kan jeg ikke fordra den og føler at den er verdiløs søppel. For øyeblikket liker jeg hvordan det går med den 6. boken. Mye skjer i den 6. boken og mange spørsmål blir besvart. Jeg har virkelig følelsen av at vi nesten «er der» og at det er tid for svar, ingen flere spørsmål og hint, men selvfølgelig er det noen få hint siden jeg ikke er helt ferdig ennå. Jeg håper dette er frustrerende nok for dere, siden dere ikke kan lese den ennå!

Hvilke bøker leste du som barn og hvilke bøker leser du nå?

Da jeg var liten leste jeg absolutt alt jeg kom over. Mine favorittbøker for yngre personer er «I capture the castle» av Dodie Smith, som jeg virkelig elsker, «The little white horse», alle de klassiske barnebøkene… Jeg elsker E Nesbit – hun er fantastisk og jeg identifiserer meg med hennes skrivestil. Hennes «barn» er virkelig realistiske og hun var virkelig nyskapende i sin tid. Jeg leser også mange voksenbøker. Den siste romanen jeg leste var Wilkie Collins sin «The Moonstone», som jeg har ønsket å lese i årevis. Det er en morsom bok. Jeg har akkurat vært på ferie og for første gang på 5 år tok jeg ikke med meg noen bøker av Iris Murdoch, fordi de er så deprimerende. Jeg var i ferd med å putte en av bøkene hennes i kofferten og jeg tenkte, «Hvorfor vil du gjøre dette mot deg selv?», så jeg droppet det. Jeg leste Wilkie COllins istedet og det var en mye bedre leseopplevelse.

Alle portrettene vi har sett på Galtvort er av døde personer. Det virker som om de lever gjennom portrettene sine. Hvordan fungerer dette? Om det hadde vært laget et maleri av Harrys foreldre, kunne han da fått råd fra dem?

Det er et veldig godt spørsmål. De er alle av døde personer; de er ikke like «levende» som spøkelser, som dere sikkert har fått med dere. Det stedet der dere virkelig ser de snakke er i Humlesnurr sitt kontor, først og fremst, tanken er at de foregående rektorene etterlater et svakt avtrykk av seg selv. De etterlater seg sin aura, omtrent, i kontoret og de kan være en slags rådgiver for den nåværende rektoren, men dette er ikke som å være et spøkelse. De gjentar setninger de personlig var kjent for. Portrettet av Sirius’ mor har ikke en tredimensjonal personlighet, hun er ikke fullt ut realisert. Hun gjentar setninger hun sa mens hun var i live. Dersom Harry hadde et portrett av sine foreldre ville det ikke hjelpe ham veldig mye. Dersom han skulle ha møtt dem som spøkelser ville det ha vært en mer meningsfylt interaksjon, men som Nikk forklarte mot slutten av Føniksordenen – jeg beveger meg på et farlig område nå, men jeg tror dere vet hva han forklarte – det er noen personer som ikke vil komme tilbake som spøkelser fordi de ikke er redd for, eller mindre redd for, døden.

Hvem er din favoritt-rollefigur i bøkene?

Jeg har en haug favoritter blant rollefigurene. Jeg liker Harry, Ronny, Hermine, Hagrid og Humlesnurr veldig godt. Jeg elsker å skrive Slur, selv om han ikke alltid er den snilleste personen i verden, er han virkelig morsom å skrive. Jeg elsker å skrive Dudleif. Dersom jeg jeg skulle ha møtt noen av dem, ville jeg valgt Lupus. Jeg liker ham veldig godt. Av de nye rollefigurene er min favoritt Lulla – jeg er veldig glad i henne.

Er tante Petunia en futt?

Godt spørsmål. Nei, hun er ikke det, men [latter]. Nei, hun er ikke en futt. Hun er en gomp, men [latter]. Du må lese resten av bøkene. Du har kanskje fått inntrykket av at det er noe mer med Petunia enn vi først har sett, og du kommer til å finne ut hva det er. Hun er ikke en futt, men det var god gjetning. Oh, jeg sier for mye her. Jeg er sjokkerende lite diskret.

Hvordan kommer du på alle navnene, som Luna, Ormsvans, Tasselabb og Horn?

Akkurat de navnene kom fra de skapningene de forvandlet seg til. Jeg hadde det veldig morsomt med de navnene. Ormsvans var den vanskeligste. Søsteren min kan ikke fordra rotter og særlig halene deres, så det er det som ga meg ideen. Du vet faktisk hvor jeg finner noen av navnene fordi jeg stjal moren din sitt pikenavn, gjorde jeg ikke? Dere må være forsiktige med å bli venner med meg fordi dere har en tendens til å dukke opp i bøkene mine og dersom dere fornærmer meg, dukker dere opp som en slem rollefigur. Jeg fant navnet McClaggan her om dagen, som jeg syns er et flott navn. Det er en McClaggan i bok 6 fordi jeg syns det etternavnet er for godt til å avfeie.

I dine bøker, vil Harry noensinne bli en voksen trollmann?

Vel, jeg tror ikke det er å avsløre noe dersom jeg sier at han vil overleve frem til bok 7, hovedsaklig fordi jeg ikke vil bli drept av dere, men jeg kommer ikke til å avsløre hvorvidt han kommer til å bli noe eldre enn det fordi det har jeg aldri sagt. Dere er flinke til å presse meg til å fortelle ting.

Er noen av dine rollefigurer basert på virkelige personer?

Den eneste rollefiguren som med overlegg er basert på en virkelig person er Gyldeprinz Gullmedal [latter]. Kanskje er han ikke den du tenkte på, men jeg må si at den virkelige versjonen var verre [latter]. Han var sjokkerende! De løgnene han fortalte om opplevelsene han hadde hatt, ting han hadde gjort og foretatt seg. Han var en sjokkerende mann. Jeg kan si dette veldig fritt fordi han vil ikke i en million år tenke seg at han er Gyldeprinz Gullmedal. Jeg er alltid redd for at han vil dukke opp en dag. Han er en slik person fra fortiden din som du føler du aldri helt har klart å bli kvitt. Jeg kommer til å titte opp en dag på mens jeg er ute og signerer bøker og han vil si «Hallo, Jo» [latter]. Andre personer har deltatt i bøkene med en eller annen merkelig karakteristikk til en rollefigur, som en nese, men den eneste rollefiguren jeg faktisk satte meg ned og tenkte at jeg ville basere på noen er Gyldeprinz Gullmedal. Det veier opp for å ha måttet utstå ham i to hele år.

Har du skrevet andre bøker enn Harry Potter-bøkene?

Nei. Jeg har skrevet andre ting som ikke har blitt utgitt, som jeg kan forsikre om at ikke er noe stort tap. Jeg har skrevet alle mulige forskjellige ting, men ikkeno annet enn Harry Potter er blitt utgitt. Noe av det vil kanskje bli utgitt en vakker dag, jeg vet ikke. Det er noen uferdige ting som jeg veldig gjerne vil skrive ferdig, men jeg vet ikke om jeg har lyst til å ha disse tingene utgitt.

Av de mange, mange rollefigurene i bøkene dine, hvem sin personlighet er mest lik din egen?

Det finnes en teori om at enhver rollefigur er en forlengelse av forfatterens karakter, noe som ville ha gjort meg til den mest forstyrrende personen i verden, tror jeg [latter]. Jeg vet ikke hvor mange rollefigurer jeg har, men det nærmer seg vel 200, så jeg er virkelig i trøbbel. Hermine er litt lik meg slik jeg var som yngre. Jeg planla ikke å gjøre Hermine lik meg, men hun er litt lik meg. Hun er en overdrivelse av hvordan jeg var da jeg var yngre. Harry er litt lik meg. Dersom du blander sammen Harry, Ronny og Hermine.. Jeg syns de er veldig enkle å skrive og jeg tror det er fordi de er som forskjellige deler av min personlighet. Men om du snakker om noen som Venke Uffert, aldri i livet, jeg er absolutt ikke som henne. Hun er en grusom kvinne.

Hvilken form tar Humlesnurrs skytsverge?

Godt spørsmål. Kan noen gjette det? Du har fått et hint. Det ble hvisket. Det er en føniks, noe som er veldig representativt for Humlesnuff av grunner som jeg er sikker på at dere kan gjette.

Hva vil bok 7 bli kalt?

Jeg tror noen har fått deg til å spørre om det [latter]. Jeg ble spurt om Harry Potter og føniksordenen på et direktesendt show på amerikansk TV av en gutt som var akkurat like pen som deg og like søt. Jeg bare sa det rett ut. Jeg hadde sagt nei til alle journalistene, og så kom en liten gutt som deg og rakte opp hånden og spurte «hva er navnet på den neste boken?». Jeg svarte «Harry Potter og føniksordenen!» Men jeg kommer ikke til å fortelle deg det, beklager. Du kan ikke tenke deg hvor mye trøbbel jeg ville være i om jeg gjorde det. Agenten min ville hatt meg jaktet på og drept for det, så jeg kommer ikke til å fortelle det.

Hvorfor virket bartenderen i Galthodet så kjent for Harry? Er han Humlesnurrs bror?

Oooh, dere blir flinkere og flinkere. Hvorfor tror dere det er Abriam? [En i publikum: forskjellige hint. Han lukter av geiter og han likner litt på Humlesnurr.] Jeg var ganske stolt av det hintet. Det er alt jeg kommer til å si [latter]. Vel, ja, åpenbart. Jeg liker geite-hintet, jeg flirte for meg selv av det.

Er du fornøyd med filmene som har blitt laget?

Jeg er fornøyd med filmene. Av de tre er Azkaban min favoritt. Jeg syns den var virkelig bra av mange forskjellige grunner. Jeg syns at Alfonso Cuaron, regissøren, gjorde en fantastisk jobb og Dan, Emma og Rupert, som spiller Harry, Hermine og Ronny var virkelig vidunderlige i filmen, og jeg fortalte dem det.

Hvordan finner du opp de merkelige navnene på eliksirene?

Noen ganger klarer jeg ikke finne på noe. Jeg holdt på med det siste kapitlet jeg hadde kommet til på Halvblodsprinsen og jeg måtte finne på et nytt navn på en ny eliksir. Jeg satt i 10 minutter ved tastaturen før jeg skrev «X». Jeg tenkte, «jeg kan gå tilbake og fylle det inn senere». Noen ganger vil du virkelig bare skrive videre på historien. Noen ganger popper navnene opp i hodet på en, noe som er en fantastisk følelse, men noen ganger er det vanskelig og du må tenke hardt en stund. Noen ganger dukker det opp mens du vasker opp eller er på toalettet eller noe slikt. Mannen min er ganske vant til at jeg sier «vent!» for så å løpe opp for å skrive ned noe.

Hva gjør du i fritiden?

Jeg har ikke noe fritid i det hele tatt [latter]. Når jeg ikke skriver eller ser etter barna, leser og sover jeg. For å være helt ærlig med deg, for øyeblikket er søvn det jeg liker aller best å gjøre i hele verden. Jeg vet at det er en litt deprimerende svar. Jeg vil gjerne si at jeg festet med Mick Jagger – vel, jeg har ikke lyst til å feste med Mick Jagger, det er løgn, men det ville ha vært et mer interessant svar å gi dere her på festivalen.

Hvem var den første rollefiguren du fant opp?

Harry. Han er virkelig hele historien. Hele plottet er i Harry Potter, hans fortid, nåtid og fremtid, det er historien. Harry kom til meg først og alt strålte ut av ham. Jeg ga ham foreldre, så hans fortid, så Galtvort, og trollmannsverdenen ble bare større og større. Han var startstedet.

Har Hermine noen søsken?

Nei, det har hun ikke. Da jeg først fant opp Hermine ga jeg henne en yngre søster, men hun var veldig vanskelig å få med i historien. Den yngre søsteren skulle ikke gå på Galtvort. Det var meningen at hun skulle forbli en gomp. Det var en sidelinje som ikke fungerte veldig bra og var ikke en stor del av historien. Jeg har med overlegg beholdt Hermines familie i bakgrunnen. Dere ser så mye av Ronnys familie at jeg følte at jeg burde la Hermines familie være, som kontrast, helt vanlige. De er tannleger som dere vet. De er forvirret av sin uvanlige datter, men på samme tid veldig stolt av henne.

Har Harry en gudmor? Hvis ja, vil hun dukke opp i de kommende bøkene?

Nei, det har han ikke. Jeg har tenkt gjennom dette. Dersom Sirius hadde giftet seg.. Sirius var for opptatt med å være en rebell til å gifte seg. Da Harry ble født var det på høyden av Voldemorts forrige maktdannelse så Harrys dåp var en veldig rask og stille affære med bare Sirius tilstede, kun den beste vennen. På det tidspunktet så det ut til at Potter-familien måtte gå i tilflukt så de kunne åpenbart ikke ha en stor dåp med mange inviterte. Sirius er den eneste, uheldigvis. Jeg må være forsiktig med hva jeg sier der, ikke sant?

Hvis du kunne ha vært en av rollefigurene for en dag, hvem ville du vært?

Definitivt ikke Harry, fordi jeg ikke ønsker å gå gjennom alt sammen. Jeg vet hva som venter ham, så det jeg vil absolutt ikke ønske å være ham. For øyeblikket kunne jeg ikke tenke meg å være noen av dem, fordi livet begynner å bli veldig hardt for dem. Det hadde vært morsomt å være noen som Gnav, lage trøbbel og ikke bry seg.

Vil Ronny og Hermine noensinne bli sammen?

Vel.. [latter] Hva tror du? [En fra publikum: Jeg tror de kommer til å bli sammen] Jeg kommer ikke til å fortelle det. Jeg kan ikke fortelle det, kan jeg vel? Jeg tror at dere har fått veldig mange hint om dette frem til nå. Det er alt jeg vil si. Dere må lese mellom linjene på den der.

Har du alltid ønsket å bli en forfatter?

Ja. Jeg vet at jeg ønsket å bli forfatter da jeg var seks år fordi jeg skrev en bok da. Det var et fabelaktig stykke arbeid om en kanin kalt Kanin. Jeg ga den til moren min og hun sa «ååh, så fin» som enhver mor ville gjort «den er veldig, veldig bra». Jeg sto der og tenkte «vel, få den utgitt davel». Det er litt merkelig for en seksåring å tenke. Jeg vet ikke hvor det kom fra. Jeg tenkte «Kom igjen da. Proofs? [Stadiet i trykk hvor manuset blir gjennomlest for feil og inkonsistens] Galleys? [Sidene er lagt ut slik de skal være, siste sjekk for trykkfeil, manglende ord og linjer etc]» Åpenbart ønsket jeg å gjøre det. Ingen i min familie ønsket å skrive. Søsteren min skriver veldig morsomme brev, men de er alltid omtrent et avsnitt langt. Hun fortsetter ikke å skrive langt på samme måte som meg.

Kan du fortelle meg mer om Rita Slita?

Jeg elsker Rita. Du vet når Harry går inn i Den Lekke Heksekjel for første gang, i Harry Potter og de vises sten? Alle sier «du er tilbake» og han oppdager for første gang at han er berømt. I et veldig tidlig utkast, Rita, en journalist, var der og hun løp frem til ham. Av en eller annen grunn ble hun da kalt Bridget, jeg husker ikke hvorfor. Uansett, hun oppholdt ham for lenge i Den Lekke Heksekjel og jeg ønsket virkelig at Harry skulle gå videre, så jeg fant ut at jeg ikke ville ha henne med der. Mens jeg skrev bok 1 planla jeg resten, og det var først i bok 4 at Harrys kjendisstatus ville begynne å bli en byrde for ham. Det veier virkelig ned på ham når han oppdager den større trollmannsverdenen så jeg tenkte at det ville være det perfekte stedet for Rita å dukke opp. Hun het fortsatt Bridget på den tiden. Jeg visste ikke da at på den tiden jeg skrev bok 4 at jeg ville ha møtt mange Rita-karakterer og personer ville anta at jeg skrev Rita som en reaksjon på hva som hadde hendt med meg, hvilket ikke var sant. Men jeg nekter ikke for at det å skrive Rita var mye mer morsomt etter å ha møtt de personene jeg har møtt.

Jeg liker faktisk Rita. Hun er grusom, moralsk sett er hun fryktelig, men jeg kan ikke unngå å beundre hennes styrke. Hun er veldig oppsatt på å få jobben gjort og det er noe veldig engasjerende i det. Det er mer å finne ut om Rita. Det er virkelig morsomt å skrive henne og Hermine fordi de er to ytterst forskjellige personer. Scenen hvor jeg hadde Hermine, Rita og Lulla sammen i puben var veldig morsom å skrive fordi de er tre veldig forskjellige kvinner med veldig forskjellige synspunkter. Du har denne veldig kyniske journalisten, du har Hermine, som er veldig logisk, ærlig og god og du har Lulla, som er fullstendig ute å kjøre, men fantastisk. Jeg liker virkelig Lulla. Du har disse tre personene, som ikke er på bølgelengde overhodet, gjøre en avtale. Det var morsomt å skrive.

Du har sikkert hatt mange personer som forsøker å få deg til å si ting om bøkene, men hva er den merkeligste tingen, eller slueste tingen, noen noensinne har gjort? Har du noengang blitt lurt?

Vel, dere er veldig slue. Folk stiller spørsmål som «kommer det til å bli en åttende roman og vil Harry være i den?» Dette er spørsmål jeg rett og slett ikke kan svare på. Fans er veldig flinke til å stille slike spørsmål og jeg må være veldig våken. Jeg tror at dere ønsker å vite, men på samme tid ikke ønsker å vite. Dere øsnker at jeg kan fortelle nøyaktig hva som skjer i bok 6 og 7, men så slette hukommelsen deres så dere kan lese bøkene. Jeg vet hvordan det er, fordi det er sånn jeg også føler det om ting jeg virkelig har glede av. Jeg har på en måte lyst til å gjøre det, men på samme tid vet jeg at det vil ødelegge opplevelsen for alle.

Jeg tenkte at jeg ville gi dere noe likevel, istedet for at jeg mot slutten av dagen føler at jeg ikke har gitt dere mye. Det er to spørsmål som jeg aldri har blitt spurt, men som jeg føler burde ha vært spurt, om dere skjønner. Hvis dere vil spekulere på noe som helst, bør dere spekulere på disse to tingene, som vil peke dere i riktig retning. Det ene spørsmålet som jeg aldri har blitt spurt, det har sikkert blitt spurt i et chatrom, men ingen har noensinne spurt meg det, er: hvorfor døde ikke Voldemort? Ikke «Hvorfor overlevde Harry?», men «Hvorfor døde ikke Voldemort?» Dødsforbannelsen slo tilbake på ham, så han burde ha dødd. Hvorfor gjorde han ikke det? Mot slutten av Ildbegeret sier han at en eller flere av skrittene han tok for å bli Voldemort gjorde at han kunnen overleve. Dere burde lure på hva det var han gjorde for å forsikre seg om at han ikke ville dø, jeg vil si det på den måten. Jeg tror ikke det er mulig å gjette seg til dette. Det kan være det, noen kan sikkert gjette det, men du bør spørre dere selv det spørsmålet, spesielt nå som dere vet om profetien. Jeg bør stoppe der ellers vil jeg virkelig være i trøbbel.

Det andre spørsmålet jeg er forbauset over at ingen har spurt meg etter at Føniksordenen kom ut – det trodde jeg at folk ville spørre om – er hvorfor Humlesnurr ikke drepte eller forsøkte å drepe Voldemort i scenen hos Magiministeriet. Jeg vet det avslører mye av boken for folk som ennå ikke har lest den. Selv om Humlesnurr gir en slags grunn til Voldemort, er ikke det den virkelige grunnen. Da jeg nevnte det spørsmålet til mannen min, jeg fortalte Neil at jeg skulle nevne det for dere, sa han at det er fordi Voldemort vet at det er to flere bøker på trappene. Som dere skjønner er vi på samme litterære bølgelengde [latter]. Det er ikke svaret; Humlesnurr vet noe som er ørlite dypere enn det. Dersom dere vil lure på noe som helst om neste bok, anbefaler jeg at dere konsentrerer dere om disse to spørsmålene. De vil kanskje få dere litt nærmere.

Kommer Hagrid noensinne til å lykkes med sine planen for broren sin?

På en begrenset måte, ja. Gnurrg er åpenbart den dummeste tingen Hagrid noensinne har tatt med hjem. Av alle de dumme tingene Hagrid har tatt med hjem – Argarapp, Sprengstjerta Skrutter – Gnurrg den som kunne ha drept ham, men ironisk nok kan dette være den ene gangen da monsteret blir godt. Innen den neste boken er Gnurrg mer kontrollerbar. Jeg tror du fikk et hint om det mot slutten av Føniksordenen, fordi Gnurrg begynte å snakke og være litt mer mottakelig mot menneskelig kontakt.

Hvordan fikk Humlesnurr arret sitt som viser Londons undergrunnsbane?

Dere finner ut en vakker dag. Jeg er veldig glad i det arret.

Hvordan finner du på navnet på bøkene?

Noen ganger var det veldig enkelt og tittelen kom naturlig utifra handlingen i boken. Andre ganger var det vanskeligere. Mysteriekammeret hadde forskjellige titler. Faktisk, som alle sikkert vet nå, var den engang kalt Halvblodsprinsen, men fordi jeg fjernet en hel handlingslinje fungerte ikke tittelen lenger i det hele tatt. Handlingen ga for mye informasjon for tidlig, så jeg fjernet den og den ble en stor del, men ikke hele delen, av bok 6. Det er ingen spor etter den handlingslinjen i Mysteriekammeret. Folk har spekulert i om bok 6 er en viderefortelling av bok 2, men det er den ikke.

Jeg var virkelig fortvilet da Sirius ble tatt..

Nei, nei, vi kan ikke. Vi kan snakke om det etterpå. Jeg tror vi har avslørt det likevel, men uansett.

Det har nylig blitt bekreftet at Blaise Zabini faktisk er en mannlig rollefigur. Kommer vi til å se mer av ham i de neste bøkene?

Det er korrekt, du vil se mer av ham.

Og, vil vi se mer av Slur?

Dere ser alltid masse av Slur fordi han er en gave av en rollefigur. Jeg nøler med å si at jeg elsker ham. [En i publikum: Jeg elsker ham] Gjør du? Dette er en veldig bekymrende. Tenker du på Alan Rickman eller på Slur? [Latter] Er ikke dette livet? Jeg lager denne helten – Harry, åpenbart, og der er han på skjermen, den perfekte Harry, fordi Dan er omtrent slik jeg forestilte meg Harry, men hvem faller alle jenter under 15 år for? Tom Felton som Draco Malfang. Jenter, slutt å løpe etter de slemme gutta. Finn dere en snill mann først som sist. Det tok meg 35 år å lære dette, men jeg gir dere dette rådet helt gratis, akkurat nå, på begynnelsen av kjærlighetslivet deres.

I den femte boken kan Harry se dystralene. Kan du?

Ja, det kan jeg, definitivt. Det er et veldig godt spørsmål fordi det gir meg sjansen til å oppklare noe. Jeg har fått så mange brev om dystralene! Alle har sagt til meg at Harry så folk dø før han kunne se dystralene. Bare for å oppklare dette en gang for alle, dette var ikke en feil. Jeg er den første til å innrømme at jeg har gjort feil i bøkene, men dette var ikke en feil. Jeg har virkelig tenkt gjennom dette. Harry så ikke foreldrene sine dø. Han var ett år gammel og lå i krybben sin på den tiden. Selv om dere aldri ser den scenen, skrev jeg den for så å kutte den ut. Han så det ikke; han var for ung til å la det gå inn over seg. Når du finner ut om dystralene, finner du ut at du kan kun se dem når du virkelig har forstått døden i et videre perspektiv, når du virkelig vet hva det betyr. Noen sa at Harry så Krengle dø, men det er ikke sant. Han var bevisstløs da Krengle døde, i De vises sten. Han fant ikke ut før etter at han hadde våknet, at Krengle hadde dødd da Voldemort forlot kroppen hans. Så har du Fredrik. Dere har rett når det gjelder Fredrik. Harry hadde nettopp sett Fredrik dø da han ble kjørt tilbake til Galtvang med vognene. Jeg tenkte på det mot slutten av Ildbegeret, fordi jeg har visst fra starten hva som kjørte vognene. Helt fra Mysteriekammeret, hvor det er vogner trukket av usynlige ting, har jeg visst hva som var der. Jeg bestemte at det ville være en merkelig ting å skrive inn mot slutten av en bok. Alle som har opplevd å miste noen vet at man først får det umiddelbare sjokket, så tar det en tid før det virkelig synker inn at man aldri kommer til å se den personen igjen. Inntil det skjedde, trodde jeg ikke Harry ville se dystralene. Det betyr at først da han kom tilbake til skolen kunne han se disse skumle tingene. Det satte stemningen for Føniksordenen, som er en mye dystrere bok.

Bortsett fra Harry er Slur min favoritt-rollefigur fordi han er så kompleks og jeg elsker ham. Kan han se dystralene, og hvis ja, hvorfor? Og, er han en fullblods trollmann?

Det er hintet til Slurs slekt i bøkene. Han var en dødseter, så han er åpenbart ikke gompefødt, fordi gompefødte ikke er tillatt blant dødseterne, unntatt i sjeldne omstendigheter. Der ser dere noe informasjon om slekten hans. Han kan se dystralene, men jeg tror at de fleste av de eldre personene på Galtvort kan se dem fordi det er slik livet er, man mister folk og forstår hva døden er. Men dere må ikke glemme at Slur er en dødseter. Han vil ha sett ting som.. Hvorfor elsker du ham? Hvorfor elsker folk Slur? Jeg forstår ikke dette. Igjen dette med de slemme gutta. Det er veldig deprimerende. [latter] En av mine beste venner så filmen og sa «Vet du hvem som virkelig er attraktiv?» Jeg sa «hvem?» Hun sa «Lucifus Malfang!»

Er det mer til Dudleif enn vi har sett til nå?

Nei. [latter] Det du ser er det du får. Jeg kan gladelig si at han er definitivt en rollefigur uten mye bakgrunnshistorie. Han er bare Dudleif. Dere ser minst av Dumlingene enn noensinne i Halvblodsprinsen. Dere ser dem temmelig kjapt. Dere ser dem litt mer i den siste boken, men dere får ikke se mye Dudleif i bok 6 – veldig få replikker. Jeg beklager om det er Dudleif-fans der ute, men jeg tror dere bør skifte prioriterer om det er Dudleif dere ser frem til i bøkene [latter].

Har din opprinnelige plan for bok 7 skiftet underveis?

Den har forandret seg, men kun detaljene. Den har forblitt den samme når det gjelder de viktige tingene, og slutten vil bli nøyaktig som jeg planla den før 1997. Historien har tatt små omveier som jeg kanskje ikke planla, men vi er fortsatt på samme sporet. Hver bok har i sin helhet gjort hva den skulle med hensyn til å føre dere mot avslutningen.

Det er mye latin i trylleformularene i bøkene. Snakker du latin?

Ja. Hjemme konverserer vi på latin [latter]. Hovedsakelig. For å kose oss snakker vi litt gresk. Latinen min er rusten, for å si det mildt, men det spiller egentlig ingen rolle fordi gamle trylleforumlarer er ofte skrevet på tulle-latin, en morsom blanding av merkelige språk som sammen blir trylleformularer. Det er slik jeg bruker det. Noen ganger vil dere snuble over noe som er grammatisk korrekt latin, men det er en sjeldenhet. Til mitt forsvar er latin merkelig i seg selv. Perfekt latin er ikke veldig magisk, er det vel? Vet noen hvor Avada Kadavra kom fra? Det er en eldgammel trylleformel på aramaisk, og den er opprinnelsen til abrakadabra, som betyr «la tingen bli destruert». Opprinnelig ble den brukt til å kurere sykdommer og «tingen» var sykdommen, men jeg bestemte meg for at «tingen» kunne være personen stående foran meg. Jeg tar meg mange friheter med ting som det. Jeg snor dem rundt og gjør dem til mine egne.

Kommer det til å bli en bok om Harrys foreldre, hvordan de ble venner og hvordan de døde?

Da ville det bli en «Harry Potter: Episode en» [latter]. Nei, men det er mange som har spurt om det. Det er George Lucas sin skyld. Dere trenger ikke en forhistorie, innen jeg er ferdig vil dere vite nok. Jeg tror det ville være en skammelig utnyttelse av bøkene å gjøre noe slikt. Jeg er sikker på at Herr Lucas gjør det kun for kunstneriske grunner, men i mitt tilfelle tror jeg at dere vil vite alt dere trenger å vite av historien innen bok 7.

Har Voldemort eller Tom Venster noensinne brydd seg om noen eller elsket noen?

For et morsomt spørsmål å avslutte med, veldig bra. Nei, aldri [latter]. Dersom han hadde det kunne han aldri ha blitt det han er. Dere kommer til å finne ut mer om dette. Det er et godt spørsmål fordi det leder oss veldig fint til Halvblodsprinsen, selv om jeg gjentar for ørtende gang at Voldemort ikke er halvblodsprinsen, som mange personer trodde. Han er definitivt, definitivt ikke det.

Takk for deres fabelaktige spørsmål [applaus].

[Tilbake]

Be Sociable, Share!