Don't kill Cedric! Don't kill Cedric! Who's Cedric - your boyfriend?

Tre Sopelimer Under Lupen : Harry Potter laiv 2006

Rapport fra Harry Potter-laiv 2006 ~ Av Skade

48 timer i selskap med hekser, trollmenn, katter, gomper og futter

Selv har jeg kun vært med på en laiv og kan med min erfaring (eller mangel på det) si at jeg sjeldent har vært med på noe mer spennende. Dette handlingsreferatet er skrevet av en kjøkkenhjelp og jeg kunne dessverre ikke få med meg absolutt alt, så derfor må du ikke ta det personlig hvis jeg har utelatt deg.

Vi startet med stillhet, der alle skulle bruke ett minutt eller to til sette seg inn i rollen sin, før det braket løs på det tredje slaget.

Barna løp hit og dit, madam Rosmerta beordret at glass måtte stables og smørterøl serveres. Gjester kom og gikk, andre roet seg ned i en god stol, og ut av døren steg to velkledde herrer og deres koner pluss en datter; Familien Ambros og Malfang hadde ankommet vertshuset.

Alle husker nok deres minneverdige samtaler det herr Ambros fikk den berømte rumpeldunkspilleren Luther Lyn, som hadde slått seg ned ved Ambros og Malfangs bord, til å underskrive en kontrakt, der Lyn skulle sponse Herr Ambros’ dyrebare drakefirma med 1600 galleoner. Uten å få noe igjen for det så klart.

En ung herre fra Italia, Lorenzo da Calabrone satt også ved bordet, sammen med Baronessen Josefine Conell og hennes datter, Poupette. Sverre, som var Malfangs sikkerhetsvakt, og Lyns livvakt Artamos, satt ved «tjenerbordet» ikke langt unna sine mestere.

På kort tid ble det meget folksomt, til Madam Rosmertas store fortvilelse, men akk nei:

«Roosmertaa! Når det er JEG som betaler er det JEG som bestemmer hvem, og hvor mange stoler det skal være rundt MITT bord!» Edmund Ambros på sitt beste der ja.

«Nei! Noe så gammeldags!» En jente med lang lyst hår hadde fått øye på kjøpmannsvekten på disken. Den prikkete kjolen og det lett forvirrede utrykket i fjeset røpet at denne jenta var noe for seg selv. Ja, hun var nemlig en gomp, og denne gompen het Myra.

Lengre inn i vertshuset kunne vi finne en rekke trollmenn og hekser som satt og pratet muntert. Arthur og Molly Wiltersen satt i sofaen og pratet stille sammen. Molly var høygravid, og hadde allerede den dagen fått sin daglige dose «går det bra med deg?».

Svartspanerne satt rundt bordet sitt og diskuterte hva det nå enn måtte være, og like ved satt det noen franske ungdommer, hvis oppholdsgrunn var ennå uviss.

Familien Puro hadde også slått seg til ro på dette vertshuset, og pratet muntert ved et hjørnebord. Nihil og Torhild, med sine to barn Rune og Rakel. Nihils søster Nina Puro var også til stede i denne glade forsamlingen. Lavendel Styx hadde nettopp kommet inn på vertshuset med moren sin Edda Styx (som utrolig nok var i familie med de fleste på dette lille vertshuset).

På kjøkkenet var personale fullt i gang med å gjøre i stand risensgrynsgrøt (til Herr Ambros store forskrekkelse). Kokken Hortensia stod og rørte i grøten og madam Rosmerta vimset rundt. Lille Ellinor på ni stod og serverte drikke ved disken med stor entusiasme, mens kjøkkenhjelpen Mina sto og glante på alt og alle og løftet så å si ikke en finger for å hjelpe til.

En einstøing, Olga van Hoff, ruslet rundt med en sleiv i forkleet sitt på et oppdrag ingen kunne gjette, og de to ryddehjelperne Rosemary og Kathleen løp rundt og, ja hva annet, ryddet.

Kvelden slepte seg sakte forbi, uten noe videre ubehageligheter, og gjester og personale gikk så smått til sengs.

Et grøss gikk gjennom vertshuset og de fleste våknet av et ul, og et voldsomt rabalder. Ryktet spredte seg om at en varulv hadde vært løs på en av gjestene, men kaoset overdøvet sannheten, så ingen fikk noe særlig greie på hva som hadde skjedd før morgenen etter. Jo, en person hadde blitt drept av varulven, og ikke nok med det; ryddehjelpen Kathleen hadde blitt funnet død like ved Luther Lyns rom!

Varulven, en stakkars arbeidsløs jente ved navn Selma Ødegaard, hadde dratt hjem den følgende morgenen. Stillheten senket seg over vertshuset, men av og til kunne man høre sinte eller fortvilte stemmer. Jo, det har seg sånn at i løpet av dagen som passerte skjedde det så mye at det nesten er umulige å skrive ned i et referat! Folk som ble brutalt myrdet, men ingen klarte å ta morderen på fersken. Til og med en svartspaner og en lamia. Madam Rosemerta’s gompefødte ryddehjelper døde som fluer (for å si det litt grovt), og Rosmerta hadde sin egen måte å takle denne sorgen på: Ild-whisky.

Etter en meget pinlig episode, til Journalisten Barbra Solems store glede, la stillheten seg nok en gang over huset, og folk listet seg rundt og betalte gull for å sikre seg eliksirer av diverse slag fra selgeren Zalmon Buffone. Tross alle disse tragiske hendelsene strømmet gjestene på, og en ny gjeng svartspanere toget inn i huset. Den beryktede svartspaneren Mary Anh Lee raste rundt og skulle ha folk til forhør en etter en, og helst sett at hele vertshuset ble arrestert på timen.

Etter mye krangling, leker, skandaler og nok en død (ja, folk tok ikke så ille på dette med døden), som sto opp som et spøkelse igjen, strakk mørkets hender seg over landsbyen, og middagen ble servert. Herr Ambros hadde fått seg en ny middagsgjest; det nyankomne spøkelse som hadde tatt på seg bryet med å plage vettet ut av den «stakkars» mannen.

Da klokka nærmet seg elleve, fikk alle seg en ubehagelig overraskelse. Flere grønne lys fulgt av smell og torden herjet over vertshuset, noe som bare kunne varsle om ulykke. Jo da, ikke lenge etter ble det klart at Serva, den stakkars jenta Lorenzo hadde tatt hånd om, hadde blitt overfalt, men hadde heldigvis blitt reddet i tide.

Da folk endelig trodde at faren var over og begynte å slepe seg til sengs for en god natts søvn, kom fru Ambros viktig frem og kunngjorde at det var en fra magidepartementet som skulle komme med en viktig beskjed. Og ikke før alle hadde satt seg smalt det! En mørk skikkelse hadde dukket opp i døren og fryst alle. Ingen kunne røre en muskel, kunne bare se på at selveste Lord Voldemort gikk sakte frem blant forsamlingen mens han hvisket et navn: Rakel.

Tre dødsetere hadde kommet med han. Nå sto de truende og observert sine hjelpeløse gisler. Voldemort hadde tydeligvis funnet sitt mål, han grep om halsen på stakkars Rakel Puro og rev til seg amuletten hennes.

”AVADA KEDAVRA”

Ingen kunne gjøre noe med det og alle visste hva som hadde skjedd:

Rakel var død.

Voldemort forsvant, men dødseterne hadde ennå ikke fått sin del av moroa. De beveget seg raskt rundt i forsamlingen og kastet de mest ondsinnede formularer på både trollmenn og hekser, før de trakk seg tilbake. Men så skjedde det utenkelige, en av dødseterne ble fryst av en av sine egne og hadde intet valg enn å bli stående igjen blant ulvene. Man kunne høre bevegelser i andre etasje, før en øredøvende stillhet fulgte. Det virket som en evighet før formularen ble opphevet. Nihil Puro kastet seg ned ved siden av sin døde datter, mens andre grep tak i gjenværende dødseteren og rev av masken.

Folk ville ikke tro sine øyne; der sto gompen Myra, med raseri i øynene sine. Det var fryktelig. Hun prøvde å vri seg unna, men intet hjalp og hun skrek ”blod-forædere”, men svartspanerne hadde henne i et jerngrep og førte henne av gårde. Folk løp opp i andre etasje for å forsikre seg om at sine kjære var i god behold. Det viste seg at alle de som ikke var nede hadde blitt lammet. Edda og Nina tok den hjerteskjærende oppgaven og løftet Rakel ut…

Noen ville forlate vertshuset øyeblikkelig, men svartspanerne tviholdt på gjestene nå mer en før, og drinker ble delt ut. Men dramatikken stoppet ikke der, Molly Wiltersen ble sendt i hui og hast til et av soverommene. Barnet var på vei.

Ikke lenge etter kom det enda en svartspaner til vertshuset. Han åpnet opp med et øredøvende «HOLD KJEFT!» og beordret alle ut av sengene sine og bort fra de kjære drinkene sine, og stille seg på rad og rekke. Nå fikk ikke jeg med meg hva som skjedde ettersom jeg hadde løpt og gjemt meg skjelvende under trappen, men jeg hørte dagen etter at dette hadde vært en virkelig ubehagelig opplevelse, og at visse trollmenn godt kunne ha klart seg uten den.

Morgenen etter var anspent og fylt av sorg. Hendelsen dagen før hadde fått gjestene til sove lengre. Molly Wiltersen gikk stolt og viste frem sin sønn, Kalle (som egentlig var Rulle). Torhild Puro prøvde desperat å muntre opp Nihil, men ingenting hjalp. Nihils søster hadde drukket og drukket og betalte gledelig en hel galleon for enda et glass med whisky.

Den nye svartspaneren dro inn folk til avhør og dersom de ikke sa sannheten ble det verst for dem…

Til slutt ba de alle samle seg, for nå hadde de en viktig kunngjøring å komme med:

En arrestasjon av Edmund Ambros og Abraxas Malfang. Men i det de mistenkte ble ført opp, ble to svartspanere slengt over ende, og formeler ble kastet hit og dit.

«Avada kedavra!»

Edda Styx falt i bakken; Maud Ambros hadde drept den gamle kvinnen.

Og så flyktet familien Ambros og Malfang vertshuset og…

…laiven var herved over.

[Tilbake]

Be Sociable, Share!