He was probably the bravest man I ever knew.

Harry Potter – en filosofisk trollmann

Skrevet av lunacia

Det var lørdag 21. april, og jeg troppet opp på Norli i Universitetsgata i Oslo med penn og papir. Norlis hjemmesider hadde reklamert med foredrag om filosofi i bøkene om Harry Potter, og jeg visste at dette kunne jeg ikke gå glipp av!

Det første jeg merket meg var den store aldersspredningen blant deltakerene, selv om det helt klart var en overvekt av yngre. Stemningen var spent og full av forventninger, men klokka rakk å bli over ett før foredraget ble satt i gang.

En ung mann fra en for meg til da ukjent nettside presenterte foredragsholderene Jørgen Gaare og Øystein Sjaastad, forfatterene bak boka «Harry Potter – en filosofisk trollmann». Det var klart at dette var noe han ikke var vant til, da han virket både usikker, og til og med klarte å rote med forfatterenes navn! Jeg vet ikke om dette var på grunn av at han var dårlig forberedt eller fordi han var nervøs, eller kanskje en kombinasjon? Et nytt problem oppsto da lydannlegget ikke virket som det skulle, og det var for tilhørerene umulig å oppfatte hva som ble sagt av forfatterene på grunn av sprakingen. De velger så å gi avkall på mikrofonene, og snakker heller litt høyere uten hjelp fra teknikken. Gaare benytter denne uventede hindringen til faktisk å gi foredraget en morsom innledning: Han henviser til Arthur Weasleys fascinasjon for muggleteknikk og -ting, og trekker med dette inn fremmedgjøring av det hverdagslige, og på denne måten blir vi bragt rett i inn i vestlig filosofi.

I boka tar Gaare og Sjaastad opp flere sentrale filosofiske temaer, som de knytter opp mot bøkene om Harry Potter, og noen av disse blir presentert under foredraget. En del av tilhørerene er aktive og kommer med både kommentarer og spørsmål, og her ser man at mens de yngre kanskje er uhyre detaljorientert og kan en masse finurligheter om bøkene, har de som er litt eldre en kanskje dypere forståelse for symboler og temaer som Rowling bruker i bøkene sine.

Under foredraget kunne man også merke at Gaare og Sjåstad nok ikke hadde lest Harry Potter-bøkene så grundig. Mye tydet på at mange relativt enkle detaljer var gått glipp av eller misoppfattet. Det kunne faktisk virke som om de kun hadde rast gjennom bøkene fordi de hadde fått som oppgave å skrive nettopp en bok om filosofi i bøkene. Jeg mener ikke å si at de har gjort en slett jobb, bare at jeg nok ikke ble så imponert.

Etter at foredraget var over satt jeg igjen med hovedsaklig to inntrykk: Dette egnet seg nok kanskje best for de som var litt eldre, og jeg tror at selv om de yngre nok syntes det var litt gøy, ville de hatt større utbytte av det hvis de var bedre kjent med en del vestlig filosofihistorie og sentrale begreper innenfor dette, og det kunne kanskje ha vært en idé for Gaare og Sjaastad å sette seg enda bedre inn i bøkene før de velger å skrive en bok om dem.

[Tilbake]

Be Sociable, Share!